Fisketipset …

by

Hvem hadde trodd at middag hjemme hos en av mine «ikke-fluefiskende» venner skulle føre til hete tips?

I juleferien var konemor og jeg invitert av gode venner til lystig lag. Vi ankom vertskapet staselig antrukket, og det bar rett til bords. På forhånd hadde verten lagt ut bordkort og jeg ble plassert mellom en super urban kar, og ei jente som var en kompis sin nye erobring. Jeg fant fort ut at Mr. Kaffe Latte og jeg hadde lite felles, så jeg forsøkte å innlede en samtale med Miss. Blonde på høyre flanke. Og det er nå det hele begynner.

-«Hva driver du med da? Når du ikke er på jobb, og fest med gode venner» sier Blondie

-«Vel, jeg trives i skog og mark jeg, deilig å komme seg litt bort fra byens kjas og mas.»

Så forteller jeg litt om fluefiske, turene til Hardangervidda, men holder det på et slikt nivå at folk som ikke er interessert i fluefiske og friluftsliv, fortsatt henger med.

Plutselig utbryter Miss. Blonde

-«Du, jeg har et tips til deg ang. et hemmelig vann jeg har hørt om!»

-«Ja vel» og kjenner meg med en gang skjerpet … lytter intenst.

-«Du skjønner, ei venninne av meg har hytte på åremål, og der skal det visst være helt fantastisk fiske. Typen hennes fisker også med flue, og han hadde tatt en ørret på sånn derre tørrflue, på nesten 2 kg.»

-«Hvor ligger den hytta da?» sier jeg…

-«På Åremål, vel.» smeller det fra kjøtthuet.

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. Den ligger  åremål faktisk …

Jeg velger allikevel å spørre litt mer for å klare å finne ut hvor i landet denne hytta ligger.

-«Er det langt å kjøre dit da?» sier jeg, i håp om å snevre inn litt.

-«Nja, rundt 3-4 timer tror jeg. Det er i alle fall kjempefine langrennsløyper der, for det har jeg sett på bilder.»

«Såpass ja … Hvordan ser det ut sommerstid da? Høye fjell, skog eller vide vidder?»

Miss. Blonde visste ikke dette. Hadde kun sett bilder fra åremål vinterstid. Supert!

Selv om det ikke ble noe konkret tips denne kvelden, ble det artig lell. Jeg tok nemlig i bruk sangen til Øystein Sunde og fortalte henne ivrig om hvordan vi stakk kjepper i romjula som barn. Brødhuet forstod like mye som en gaffeltruck. Jeg fortalte også om faren min som tidligere var statsråd og het Lehmkul, og at han som ung spilte tuba i et hjelpekorps.

Det hele toppet seg når hun lurte på hvor i Oslo Høybro Plass lå. Jeg hadde nemlig gått forbi der tidligere på dagen, og kunne berette om 3 små kinesere som satt der og spilte kontrabass. Jeg ga opp, fisketipsene uteble og dama ble bare dummere og dummere …

Heldigvis var maten god i alle fall, vertskapet hadde laget nydelig stek av ei lårhøne.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s