Forløsningen

by

img_2799

Etter fem turer på rad, hadde jeg fortsatt ikke kjent noe liv i den andre enden av lina.  Var det fortsatt for kaldt i vannet? Var jeg for kjapp på inntrekket? Kanskje var det feil fluevalg. Ville plutselig ikke sjøørreten  ha de kreasjonene jeg bandt lenger, eller hadde jeg rett og slett mistet følelsen? Dette hadde aldri skjedd meg før. Ikke fem turer på rad uten liv. Dette hodt virkelig på å ta knekken på selvtilliten min og nå røynet det på.

Påskeferien hadde blitt lagt til mine hjemtrakter i år. Fullpakket bil med unger og det hele hadde vi en 8-9 timers biltur foran oss til trøndelag. Selvfølgelig hadde jeg sørget for å pakke med meg bindeutstyr og flufiskeutstyr til fiske i elv og i sjøen. Det kunne jo tenkes det åpnet seg en mulighet mellom skiturer og familiebesøk til en «liten» tur ut….. Joda, i bilen hjem etter en skitur med hele familien fikk jeg overtalt store og små om en aldri så liten svipptur innom min barndoms elv som tilfeldigvis bare lå noen minutter unna…., bara for å sjekke forholdene. Etter en kjapp rekognoseringsrunde konstaterte jeg iskaldt smeltevann en god meter over fiskbare forhold. Sjøen måtte bli redningen. Jeg var jo tross alt hjemme på gamle tomter. Men etter fem bedrøvelige turer på østlandet på jakt etter sjøørret  hadde jeg liksom mistet troen. Kunne jeg stole på at mine gamle hot-spots i sjøen var like gode som før….?

img_2803

Jeg var selvfølgelig klar over at det skulle være fullmåne på torsdag denne påsken. Fullmåne og svermende børstemark får ofte sær sjøørret til å gå helt bananas og frotse i seg de ekle slimete krypene. Jeg hadde riktignok ikke all verdens med tid. Det var lavvann og det skulle til å snu. Jeg hadde kommet meg i riktig posisjon og funnet en perfekt strømkant som forsterkes når lavvannet er såpass lavt ved fullmåne.

img_2808

Etter et par blindkast kastet jeg meg inn mot strømkanten. På enden av fortommen hadde jeg knytt på en rosa CDC-reke jeg hadde bundet for noen uker siden. Den så rett og slett utrolig bra ut i vannet og jeg hadde klokketro på at det var riktig fluevalg.  Det begynte å skumre så her var det bare å konsentrere seg. På det tiende kastet kom et kontant hugg og den deilige knarren i snella satte i gang. Her var det ingen tvil. Dette måtte være sjøørret. Endelig var rekken av bomturer brutt. Men satt fisken godt?  Hvor stor var den? Fikk jeg landet den? Som ivrig hobbyfotograf skulle jeg også dokumentere hendelsen. Jeg skal innrømme pulsen var høy da jeg kjørte fisk og tok bilder samtidig…

img_2820

Etter et par utras presset jeg fisken til den kommer til overflaten på siden.

img_2830

Fisken ser ut til å være i god kondisjon. En pen hannfisk.

img_2831

ENDELIG!!!! Jeg får geleidet fisken trykt opp i håven.  1,4 kg feit og blank. Skuldrene har falt på plass og jeg kommer ikke til å stresse neste gang jeg skal ut.

img_2849

Fortsatt god påske!

Advertisements

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

3 kommentar to “Forløsningen”

  1. Tigerkaka Says:

    Alltid lika skönt och förlösande att få på årets första öring. Själv har jag hittills gott bom, men hoppas på bättre tur i helgen som blir en ren fiskehelg i Stockholms skärgård.

  2. razorsharped Says:

    Takk for hyggelig kommentar. Litt mer varme i vannet gjør nok susen. Lykke til med fiske i helgen!

  3. Fredrik Leth Says:

    oh yeah, Skärgården i helgen …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s