Sjøørret og horngjell

by

horngjell

Lørdagens tur startet dårlig med utrolig mye vind, regn og haglstorm. Jag var på et nytt sted etter tips fra en fiskekilde og et gammelt «sikkert» kort.

Nye stedet var et litt vanskelig sted, det begynte med at jag ikke fant veien ned til vannet da hovedveien jag kjørte på gikk langs fjelltoppen. Etterhvert fant jag en vei ned, rekogniserte litt og fant noen kanter som lå skyddet fra vinden. Stedet var utrolig fint med varierende bunn med tang, sand og stein. Veldig fint, men det skjedde ikke noe, men er sikker på at der vil skje noe neste gang jag fisker der.

Jag var på vippen å dra hjem da jag nesten var søderblåst och det nesten ikke gikk an å kaste. Lørdagen var helt lagt til rette for fiske så jag kunde like gjerne ta en tur til favorittstedet litt sør for Oslo. Det var bare ca 30 min kjørning. Når jag kom frem ble jag utrolig overasket over at det ikke var noen vind overhode. Bukta låg blank og stille. Mye måker i lufta og håpet om en digg fiskekveld startet systemet igjen. Jag nesten løp ned til vannet fra bilen med tanken «det kan ju begynne å blåse straks».

Første kast fikk jag hugg og følte at det lugget nesten hele tiden. Det virket litt rart fordi det var både flo og utrolig høyt vann. Føler at det hugger igjen og rekker et mothugg og den sitter – horngjellen. Det viser seg at bukta formligen koker av horngjell. Jag ser horngjell i grupper som boltrer seg i vannflaten her og der. På hver kast kan jag tydlig kjenne at horngjellen er etter eller at jag drar fluen gjennom et stim av horngjell. Utrolig frustrerende. Jag må dokk innrømme at den er rett kul å få. Det er få fisker som går opp på halen og spretter seg langs flaten. Litt som en microminiatyr av en marlin eller noe. Hade horngjellen veid 3 kg så hade vi hatt fjordens desidert kuleste sportfisk. Men nå er den dessverre mest irriterende da de er så mange.

Jag tok en pause og spiste litt og såg på skuespillet når horngjellen boltret seg rundt og prøvde å spane etter tegn på sjøørret. Når spising var avsluttet og jag lurte på hvor jag skulle gå så jag et forsiktigt vak, det måtte være sjøørret. Det var bare noen få meter fra land. Jag la ut fluen, en gul jiggy, nyp med nesten en gang. Helt sikker på at det var en sjøørret. Den tok ikke igjen. Jag gikk bort til en spot der jag nesten alltid får sjøørret. På tredje kastet small det til ordentlig. En rasende fisk som drar ut ca 10 meter av flusnøre. En digg følelse! Det beste, klokken var bare rundt åtte. Dette kunde bli en digg kveld og natt. Jag kjører på for fulle mugger men det skjer ikke mye mer. Litt nyp, noen vak og noen hugg. Et par horngjell til men mer sjøørret blir det ikke.

horngjell på flue

ørret i fight modus

ørret i fight modus

ørret ferdig etter fight

ørret ferdig etter fight

ørret i net

Advertisements

Stikkord: , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s