Endelig, «min egen» Skrukkedalsrenne! En hyllest til Toggi

by

Skrapvann

Jeg er stadig inne på både fluefiskesiden.no og fluefiske.net. Noen ganger for å bidra selv, andre ganger for å få tips som allerede ligger i forumet. Etter at jeg inngikk et veddemål har jeg også spurt om konkrete tips til gode fiskevann og plasser. Dette liker jeg egentlig ikke å gjøre, da folk som oftest ønsker å ha disse plassene for seg selv, men i nøden spiser fanden fluer og alt det der. Her kommer min histiorie …

For en liten stund tilbake tok jeg kontakt med Toggi. Han er en kar fra Skien som bidrar sykt mye på fluefiskesiden.no. Vadebuksene hans er konstant våte, og han har ca. 6tusen fiskedøgn I ÅRET. Jeg vegret meg litt, da jeg hadde misstanke om at jeg ikke var alene med å spørre han om tips til plasser. Kort tid etter første mail ble sent, fikk jeg svar. Joda, Toggi kunne fortelle om et vann, inn ved en bom som lå der og der. Fisken hadde en gj.snitts størrelse på over halvkiloen, noe som vil si at mange av fiskene i det vannet var større enn min personlige rekord på tørrflue som er på 500blank. Videre kunne han berette om fangster på 2.2kg i samme vann, og at fisk på over kiloen hørte mer til regelen, enn unntaket. Hans forrige tur dit resulterte i en sprek ørret på 950gr. Vannet var grunt og fisken var lettskremt, så jeg måtte oppføre meg deretter.

Lørdag: sekken er pakket, 2 stenger er med, 2 sneller, div spoler, div fluebokser fullastet med fluer, håv, vadebukse, alt, ja absolutt alt er med. Jeg er klar til strid. Siden Gps’en min datt oppi Captain Morgan flaska som liten, er den fortsatt litt påvirket (les, dritings) og sendte oss i feil retning. Dette resulterte i en ufrivillig 90graders klatretur som oppvarming. Herlig! Men så, noen meter senere, dukket Skrapvannet frem blant trærne. Stanga ble rigget i et tempo selv et barn med AdHd på sukkerrush ville missunt. Her skulle det fiskes. Jeg listet meg noen meter utpå myra, men stoppet 10meter før kanten. Ventet…  Alle regler skulle følges… Stille og rolig… Ikke no hast… Kikket etter vak… vakdaforfaen… vak da…

Ingen ting skjedde, men jeg stresset ikke av den grunn. Plutselig høres det et gigaplask og et lite rådyr som tidligere stod på myrkanten forsvinner nedi den største ørretkjeften jeg noensinne har sett, samtidig forsvinner en kar som er ute i belly’n sin i en enda større kjeft, påfulgt av et enda større plask. SATAN, tenker jeg. Sååå stor fisk? Vel, så stor var den kanskje ikke, men for å danne seg riktig inntrykk så hørtes det nesten litt sånn ut. Utover dagen så jeg ørreter som jaget i overflaten, ryggfinner på størrelse med halvannenliters Cola flasker. Det tok helt av, «min egen Skrukkeldalsrenna» var funnet. Toggi, det du har gjort er priceless!!!

Lang historie kort… Da jeg er for stolt til å skylde på fluefiskekunnskapen min, får været skylda for at det ikke ble noe fangst denne dagen. Hadde vi vært ombord i gamle NOR 225 (?), hadde storm fokken blitt heist (dvs et seil med mindre areal pga mye vind). Det blåste hatter og høy fra første minutt, og det økte selvsagt utover dagen. Men vannet er funnet, og det skal Mr. T ha ære for. Som stressa småbarnspappa er det deilig å kunne redusere antall turer til vann der fisken er på størrelse med fluene jeg presenterer. Nå er sesongen i gang og favorittvann nr.1 funnet. For å si det sånn, dette blir ikke siste innlegg fra nevnte vann!

vår 047

Advertisements

Stikkord: , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s