Hardangervidda 2

by

Bård forsidepike?-0853

Fiskesesongen 2009 har vært et bedrøvelig kapittel for undertegnede. Det er bare å erkjenne. Det irriterer meg at Erik alias » Mr. Beach» eller «vakdaforfaan» er den av oss fiskesnakk-gutta som  har tatt den hittils største brunørreten i år. Det er ikke det at jeg ikke unner han det, men jeg liker det ikke. Han har en tendens til å bli så innmari stor i kjeften når han har overtaket liksom. Nå var tiden inne for å få kontakt med de store gytevandrerne. I tillegg skulle jeg gruse kilosgrensa, kanskje tokilosgrensa og det hele  kanskje krones med ny pers. DET var i allefall planen.

Hulk Haugan-0832

I tillegg til å få satt ny pers, skulle jeg også forsøke meg på noen undervannsbilder som i mitt hode ville bli fete. For å få til det, hadde jeg pakket min 100-liters sekk til bristepunktet. Her var telt, sovepose, mat, klesskift, VÅTDRAKT – ja du leste riktig, dykkemaske, all verdens fotoutstyr. Ja, i det hele tatt en jæveliii tung sekk fylt med stæsj.

Som turkompis skulle en gammel kompis slå følge. Bård. En solid fjellvant kar fra nordland. Ikke mange jeg kjenner gidder å gå 3 timer inn på vidda bare for ei helg. Men Bård derimot kunne stille opp med både bil og hyggelig selskap.

Når Bård kommer for å hente meg hadde jeg tenkt å flytte over noe vekt til hans sekk. Allerede der skulle jeg gå på en kraftig smell gitt. Det viser seg at han har fått litt vondt i ryggen og har med en liten sekk som ikke rommer en dritt ekstra. SHIT! For å løse plassproblemet henter jeg en ekstra 40-literssekk som jeg stropper fast på toppen av min allerede så overfylte sekk. Ikke faan om jeg akter å legge igjen våtdrakten og alt det jeg trenger bare fordi det blir et helvete å bære.

Sekk med føtter-3951

Vi peiser oppover i Bårds fete firehjulstrekker og stemningen i bilen er mildt sagt forventningsfull. Jeg hadde nesten «garantert» stor fisk i min iver for å overtale Bård om å være med. Kunne imidlertid værguden være i godt lynne, kunne dette bli en fantastisk helg. Jo lenger vi kommer oppover dalen ser vi at bekkene og elvene vi passerer er overfylte av vann. Bård spør meg hvordan det kan se ut på vidda. Det hadde jo regnet nesten sammenhengende i 3 uker. Kunne det allikevel være bra? Jeg beroliger Bård og sier at det er så langt oppe og at fisken nærmest står og venter på å få servert en lekker flue rett foran snuten for så å gi oss mange fighter der oppe. Bård glemmer fort vannmassene og tråkker hardere på gasspedalen for å nå raskere frem til målet.

Vel fremme hopper vi inn «villmarksuniformen» og jeg trenger faktisk hjelp å få sekken opp på ryggen. Beistet veier sikker over 45 kg. Satans tulling sier jeg til meg selv. Været er heller ikke spesielt gunstig med nordavind og duskregn. Jaja, det endrer seg sikkert tenker jeg. Bård er gira og ønsker bare å sette fart innover.

Trasker innover-3955

Vi har ikke gått langt da vi oppdager at det er mye vann i elva og stien vi går på er full av vann. Kaldt er det og. Men Bård holder humøret oppe. Selv kjenner jeg tvilen kommer snikende. Jeg trøster meg med tanken på at Erik og Fredrik har sagt det er fint der inne og muligheten for å ta tjukkasen Erik mistet ved forrige tur er innen rekkevidde.

Etter et par timers rask mars ser vi to karer som nærmer seg i det fjerne. HVA FAAN? Er det folk her oppe? De kommer mot oss. Da først kjenner jeg ryggen begynner å verke på grunn av den idiotiske tunge sekken.  Karene nærmer seg og jeg kan på lang avstand med gru ser de er utstyrt med «alternativt» redskap. HELVETE OG! Lovordene fra Erik begynner å bli lite verdt. Han sa; der inne finnes det ikke folk, fisken står i kø, og ja… bla,bla,bla. Og her står jeg plutselig rett foran to jævla markfiskere???

Vi kommer i prat med de to karene som kunne meddele de hadde vært og fisket innover elva og helt inn til vannet. Som ikke DET var nok, fortalte de at oppsynsmannen for både elva og vannet bodde i telt der inne og hadde vært der i over ei uke. OVER EI UKE! Det er nå det holder på å svartne for meg. Den eldste karen kan fortelle at elva også er privat og at han har fisket der i 35 år grunnet en gammel avtale. Han nevner noe om hevd osv. Oppsynsmannen for elva er vist litt av en sheriff også. Gubben forteller han forteller om folk som har blitt jaget bort fra området og greier. Akkurat nå føles det som jeg bærer 250 kg på skuldrene og ryggen verker. I det jeg hører dette får jeg bilder i hodet der jeg ser for meg fingrene godt klemt rundt strupen på VAK-DA-FOR-FØKKINGS-FAAN. Nok om det. Vi tar farvel med markfiskerne og trasker videre innover.  Ingen skal kunne jage meg bort fra elva etter å ha dratt med meg så jævla mye styr inn på vidda. Dessuten har vi jo kjøpt gyldig fiskekort.

Vi kommer oss inn og får slått opp teltet før det blir for mørkt. Ikke kan jeg se snurten av oppsynsmannen og det er jo enda godt. Teltet er satt opp og vi rekker å få campen i orden før det blir mørkt. Vi får tatt et par kast i kulpen rett nedenfor teltet uten så mye som et napp. Imidlertid finner jeg restene av en fisk som sikkert mark-mafian hadde flådd og tatt med seg hjem. HELVETE!

Opplagt etter en god natts søvn-3958

Jeg går og legger meg og sovner som et barn. Utslitt men ligger godt i soveposen. I løpet av natta registrerer jeg at Bård sliter visstnok med søvnen. Jeg hører han grynter og han ligger med ansiktet vendt ned mot underlaget. For meg ser det ut som om hele kroppen hviler kun på albuene og tærne. Hva faan er det han driver med? Sikkert yoga eller noe rart tenker jeg og sover videre.     Da jeg våkner ser jeg Bård allerede er oppe og som en flittig speidergutt begynt å gjøre i stand frokost. Imidlertid ser han jævla trøtt ut. Han kan fortelle at det oppblåsbare liggeunderlaget ikke holdt lufta i mer enn en halvtime om gangen. Jeg kan ikke annet enn å le. Blir det ikke godt fiske i dag så kommer jeg til å klikke. Vi får i oss en god frokost og etter at suketten er gnidd ut av øyet, er vi i gang med fisket.

Vi fisker over alle kulpene oppover elva etter alle kunstens regler, men det er noe som er galt. Ingen fisk er å se. Ikke så mye som et vak. Ikke engang småfisk er å spore på brekkene engang. Merkelig!? Nå er det bare møtet med oppsynsmannen som gjenstår tenker jeg. Jo da. Lenger oppe ser jeg en kar som ruver i landskapet. Faans jævel! Privat elv du liksom, jeg manner meg opp og strener i retning skikkelsen. Bård er litt mer taktisk og foreslår vi heller går en lang omvei for å unngå konfrontasjon. Jeg kjøper hans argumentasjon og går i en stor sirkel rundt og forbi oppsynsmannen.

vading 1-3960

Etter mange timers fiske uten så mye som et napp, begynner Bård å tvile på at han kommer til å få fisk på flue. Han er riktignok en fersking å regne innen fluefiske, men jeg er stolt han ennå ikke har montert slukstanga for å si det på den måten. Han holder stand den solide nordlendingen. Da snart halve lørdagen har passert og ikke mer enn 3 synlige fisker er oppservert merker jeg håpløsheten gjør meg usikker. Både fluevalg og teknikk, ja, jeg setter spørsmålstegn på alt jeg gjør. Alt skal analyseres for å knekke koden for å få fisken til å ta. Det MÅ jo bare være en eller annen fisk her.  Vi begge begynner å være mer og mer uforsiktig. Vi satser mer og yter maksimalt for å få den jævla kilosfisken. Vi bestemmer oss for å vade over på den andre siden av elva og fiske oss nedover igjen. Som sagt så gjort. Vi strener flere timer nedover og fisker oss gjennom kulp etter kulp. På andre siden av elva følger oppsynsmannen med og ler sikkert når han ser jeg banner og sverter da jeg mister en pen fisk som slår etter flua mi.

Vi fortsetter som gale! Været er også et helvete. Nordavind og hardt kaldt regn pisker i trynet. Fluefiske med klasse 3 er nå ganske håpløst, men jeg gir meg ikke på tørre møkka. Bård imponerer. Han har ikke klaget en eneste gang. Jeg føler meg skyldtynget som tross alt hadde overtalt han til å slå følge. Årets stor-ørret-tur lizzm! Så langt har det bare vært et HELVETE! Det nærmer seg middagstid og vi har gått fryktelig langt. Kanskje vi får krysse elva og komme oss til bake til teltet for å få i oss litt middag? Vi er nå såpass utkjørt at å gå hele veien tilbake virker fjernt. Vi bestemmer oss for å vade.

vading 2-3961

Langt der oppe på andre siden av elva ser vi oppsynsmannen holder et øye med oss. Kanskje skal han ta oss hvis vi kommer over?

Elva er stri, men vi er bestemt på å komme oss over. Vel over midten i elva blir elva markant dypere. Jeg flytter føttene 10 cm av gangen for å unngå å miste fotfeste. Vannet når meg langt over midjen og snart opp til brystet. Kreftene i strømmen forsøker å rive meg over ende. Jeg kommer meg hverken frem eller tilbake. Setter jeg foten feil nå blir jeg tatt av strømmen. Bård kommer meg heldigvis til unnsetning. Han får strukket ut en arm jeg kan holde meg i og jeg får buksert meg tilbake der jeg kom i fra. Vi innser at vi er nødt til å gå den lange veien til bake.

Bård landskap-forside?-0867

To slitne fiskere sleper bena etter seg den lange veien tilbake til campen. For en jævla tur! Et lite øyeblikk viser været seg fra en bedre side, men snur like raskt som det kom.

Bård i møkkavær-0943

Sent på ettermiddagen nærmer vi oss der oppsynsmannen holder til. Vi er begge så innmari slitne etter iherdig fiske hele dagen knapt uten mat at noen omvei nå er uaktuelt. Møter vi på oppsynsmannen kan han sikkert være enig i at hverken jeg eller Bård har vært en trussel for fiskebestanden her oppe. Da vi slukøret vandrer med vierkratt opp til midjen dukker sjefen sjøl opp 70 meter nedenfor oss. Han skriker et eller annet til meg, men med litt vind og regn i trynet hører jeg ikke hva han sier.  VODKA? Hæ? Gubben skriker unektelig VODKA! Hva faan. Er jeg virkelig så innmari sliten at jeg begynner å surre her på vidda? Vi går nærmere. Vi nærmer oss en svær litt eldre kar. Det første han sier som jeg med mine egne ører hører klart og tydelig er – «Har dere lyst på en vodka?»  Han synes åpenbart vi ser sliten og medtatt ut og fisker frem en flaske og et par dramglass. Karen viser seg å være riktig så trivelig. Nesten litt pratsjuk faktisk. Jeg tenker at etter en uke her inne er han sikkert mer interessert i å slå av en prat heller enn å jage bort to slitne fluefiskere. Det viser seg det ER oppsynsmannen. Han gjør ikke noe nummer av at vi fisker på privat grunn, men ber oss å studere kartet neste gang. Noe som selvfølgelig er heeelt ok for oss. Han kunne fortelle han har vært skikkelig bekymret for oss da vi med hasardiøse forsøk prøvde å krysse elva tidligere i dag.  Vi småprater ganske lenge og tonen er riktig så hyggelig. I hvert fall etter en vodka i begge bena. I det vi skal til å gå skjer det som KUN kan beskrives som en  total ydmykelse. Han har jo sett vi ikke har fått fisk og byr oss en finfin «matfisk» på rundt 700 gram vi kan ta med oss for å steke til kvelds. HERREGUD! Her har jeg forbannet den jævla oppsynsmannen og etter flere glass vodka skal han attpåtil gi oss en fisk. Det blir rett og slett for mye for en sliten kar, men sultne er vi så vi tar høytidelig imot fisken og tar farvel.

Bård landskap-0855

Vi får et fantastisk kveldsmåltid og segner om i teltet. Søndag morgen våkner vi til et bedre vær. Vi er usikker på om vi gidder, men vi ofrer et siste forsøk på å ta storørreten. Etter 10 minutters gange snur været selvfølgelig og møkkaværet ser ut til å vedvare. Vi gir ikke opp før etter 3 timer. På tide på å pakke sammen og vende nesa hjemover.

Straks nede-1015

Kort oppsummert var denne turen min største skuffelse i hele år. Bare på pur faan sprang vi ned og avla distansen på 2 timer og 10 minutter. Kroppen verker fortsatt. Erik lever i beste velgående selv om jeg har forbannet både han og Fredrik som lurte meg inn på vidde til den jævla drittelva.

Advertisements

Stikkord: , , , ,

10 kommentar to “Hardangervidda 2”

  1. Puristen Says:

    Steinbra skrevet, flotte bilder synd med dårlig utbytte, men det kommer alltid en ny tur og nye muligheter, gleder meg til neste artikkel.

  2. vakdaforfaen Says:

    Øy, det ække vår feil at du aldri får fisk vel?

  3. Fredrik Leth Says:

    vi gleder oss til kiloen

  4. Sissel S. Hildrum Says:

    Utrolig bra historie!
    Prisen pr kilo på den fisken du ikke fikk hadde kommet til å bli høy.
    Bedre lykke neste gang.

  5. Jan Terje Says:

    trodde ikke det gikk an å iIKKE få fisk i den elva !

  6. Fredrific Says:

    Turglede!!

  7. razorsharped Says:

    Ha,ha. Ikke sant? Skulle gjerne hatt litt mer flaks med vær, vindretning og fisk i elva. I tillegg fått området kjemisk rensket for markfiskere minst en mnd før vi dro opp. Ikke mye å be om det?

  8. pekka Says:

    Litt glad for at jeg hadde det svintravelt den helga og ikke kunne være med, gitt… Synes du skal sende en «Årets oppsynsmann»-medalje til han karen.

  9. Fjellfanten Says:

    God historie og mange fine bilder. Ivrige oppsynsmenn er altid en pest og en plage.Er gudskjelov ikke noen av dem der jeg holder til på vidda,bare mye fin og feit fisk.

  10. razorsharped Says:

    Takk for det. Oppsynsmannen var sikkert kontaktsjuk etter mange døgn alene. Han sørget jo for at vi to utmattede karer fikk både mat og sprit 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s