Sjøørret i grumsete vann og springflo.

by

Artikkelforfatteren poserer med kilosfisk foran kamera på selvutsløser.

Et forferdelig regnvær og en voldsom flo sørget for særdeles krevende fiskeforhold. Vannet var forferdelig grumsete. Tilnærmet null sikt. De normale standplassene som «mathølet» og «sikkerstikket» var langt utenfor rekkevidde. Forsøkte jeg å vade ut, nådde vannet midjen tvert. Skulle det bli fisk, måtte taktikken endres.

Valget av flue måtte være noe stort. Noe som kunne trigge en fisk blendet av all skitten i vannet. Jeg bestemte meg for en stor selvbundet gul og hvit jiggy-fly. Krokstørrelse 4. Etter et håpløst vadeforsjøk, går jeg på land og venter. Fisken er kanskje mindre sky under slike forhold, tenker jeg. Kanskje jakter sjøørret helt inne på land? Jeg tar et kort testkast ikke mer enn fem-seks meter ut. Det lugger. Jeg trekker flua rykkvis mot meg. Det lugger to ganger til, men fisken sitter ikke. Neste kast, jeg kaster litt lenger ut. Kanskje 10 meter. To inntrekk og på den korte stoppen før neste inntrekk, smeller det på en fisk. Den tar hardt, men gir seg ganske fort. I det jeg skal lande fisken ruller den i overflata og gjør det den kan for å slå seg av.  Jeg rekker å anslå vekten på sjøørreten til godt over kiloen. Fluktplanen dens lykkes. Jeg står på land, skuffet og litt irritert.  Jeg bestemmer meg for å vente til jeg kan se fisk i overflaten før neste kast. Det tar ikke mer enn et par tre minutter før jeg tydelig kan se en tydelig virvel i vannet rundt femten meter fra meg. Jeg langer ut og treffer godt. Fisken tar momentant. Endelig! Deilig når alt stemmer. Jeg lander fisken og den veies inn til rett over 1 kg. Men, fisken er slank og kroken sitter løst. Den slippes ut etter en kort fotoseanse.

Fisk i drittvann. Se hvor løst flua sitter i kjeften!

De neste kastene har jeg fisk etter på så og si hvert bidige kast, men jeg får den liksom ikke til å sitte. Jeg har dessverre ikke anledning til å være lenge ute i dag. Jeg kjører på nok en fisk som jeg dessverre mister. Det også ganske nært land. Synd jeg ikke har anledning til å være lengre ut i dag, tenker jeg.

Mang en gang har jeg hørt at folk ikke orker å fiske under slike forhold. Som familiefar må jeg benytte meg av å komme meg ut når muligheten byr seg. Enten det er springflo, nordavind eller om regnet pisker en i ansiktet. Mange sjøørreter har jeg fått i svært grumsete vann der flua blir usynelig ti cm under vannflaten.

Om man skal konkludere med noe etter denne turen må det bli: Kom dere ut og fisk!

Advertisements

Stikkord: , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s