Påskeferie, sjøørret og en nærgående havørn

by

Sjøørret på 1,2 kg som unnslapp klørne på havørna, men ikke min rosa cdc-reke

Påskeferien i Trøndelag hadde vært veldig bra så langt. Et lite skår i gleden var en elendig debut på årets første fisketur i sjøen dagen før. På forhånd hadde jeg sjekket tidevannet på statkart.no. De hadde beregnet høyeste vannstand på 322 cm over sjøkartnull rundt kl 13.00. Med vekslende vær og springflo skulle forholdene være lagt til rette for suksess. Med samboers tillatelse til å fiske to timer før og to timer etter flo, var timingen sågar perfekt.

Som jeg skrev om i forrige innlegg, var jeg bekymret for hvordan fisket ville være etter flere rotenonbehandlinger av Steinkjervassdraget. Med gårsdagens tur friskt i minne, var jeg desto mer bekymret. Ett av mine tre hot-spots hadde sviktet. «Bænkers» svikter nesten aldri. Men i går ble det altså ingen fangst. Vel fremme ved «sikkerstikket», det andre av mine tre favorittsteder, rigger jeg fluestanga samtidig som jeg vurderer hvor jeg skal starte. En selvbundet rosa cdc-reke knytes med rapalaknuten i enden på fortomen. Knuten gjør at flua beveger seg friere og ser mer livlig ut når jeg rykkvis drar inn lina.

Plutselig dukker en havørn opp fokusert på byttet (Foto: Thomas Hildrum, tatt fra Runde)

Jeg kaster tre korte kast før jeg legger ut lina et godt stykke ut i vannet. Det er gode strømforhold over en rygg av steiner lagt ut i sjøen. På femte kastet hugger det til. Første utras og går rett til bunns og bort fra meg i et jevnt drag. Godfølelsen stiger i kroppen i takt med spenningen om hvor stor den er. Jeg legger press på fisken for ikke å plage den mer enn nødvendig. Jeg får den inn meter for meter. Fortsatt har jeg ikke sett fisken. Da jeg skimter noe i dypet tverrsetter den og raser ut snøret igjen for andre gang. Jeg digger musikken som bremsen i snella gir i det fisken raser utover. Den er overraskende sprek! Jeg må på ny sveive inn meter med line som fisken har dratt ut igjen. Det er nok ingen kjempe, men krefter har den. Fisken viser seg for første gang og ruller i overflaten omtrent tolv til femten meter fra meg. Samtidig som jeg kan konstatere det er en pen sjøørret hører jeg et kraftig sus like overfor meg. Jeg ser opp og skvetter til da en voksen havørn slår ut vingene og avbryter angrepet ikke mer enn 15-20 meter over hodet mitt. Ørna er fokusert på fisken som tar et tredje og siste utras. Fuglen trekker seg og stiger mange høydemeter og sirkler sikkert 60 meter over meg.

Havørna langt, langt unna etter jeg har landet og sluppet ut fisken.

For en rå naturopplevelse! Nærmest en nær-livet-opplevelse! Samtidig som jeg driller fisken begynner fantasien å løpe løpsk. Hva om havørna hadde fullført angrepet? Tenk for et syyykt utras det ville blitt??? Jeg gliser og fryder meg over det jeg opplever der og da. Tankene samles og sjøørreten er sliten etter tre utras og landes trygt i håven. Canon EOS 7D står montert på Manfrottostativet og selvutløser, blender og lukkertid er forhåndsinnstillt. Fisken veies i håven. Vekta viser et sted mellom 1,2 og 1,3 kg da vekten av håven er trukket fra. Jeg legger fra meg håven mellom noen steiner men med nettet i vannet slik at fisken skal kunne puste mens jeg går opp fra vannet og trykker ned utløseren på kameraet. Jeg gir det to forsøk. Det får holde. Lykkelig settes fisken forsiktig tilbake. Alltid herlig å se den svømmer tilbake til sitt rette element. Påsken er reddet og jeg er godt fornøyd. Behøver ikke flere fisker. Målet med sjøørret i påsken gikk i boks i år også. Jakten på et godt bilde av havørna blir neste prosjekt. Jeg ser det har kommet en havørn til som kretser flere hundre meter unna. Kanskje får jeg et blinkskudd?

Tjeld og kompisene

Jeg bytter til et mer egnet objektiv. Den lengste tele zoomen jeg har. En Canon 70-200mm L4.0. Med 200 mm kreves det jeg kommer svært nære. En nesten umulig oppgave, men jeg forsøker. Jeg labber avgårde. Evig optimist. Et par timer senere der en flokk Tjeld er det nærmeste fuglen jeg har fått tatt bilde av, gir jeg opp fotoprosjektet. Sola bryter gjennom og det blir et fantastisk vær. Dessuten er det dritfint her. Sola gjør at jeg ser bunnforholdene et godt stykke utover. «Perfekt leopardbunn gitt.» Jeg kan rett og slett ikke la være å prøve noen kast til.

Bare ett kast til...

Bare ett kast til…

Advertisements

Stikkord: , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s