Brunørret på 1,5 kg tatt svært sentralt i Oslo og omegn.

by

Selvutløser ække lett når en har fiskeskjelven

«Hvor i helvete blir det av rørleggeren?» Klokka går og ingen håndtverker dukker opp. Jeg er gressenkemann for tiden og må hente i barnehage og skole i rett tid. «Rekker jeg en fisketur mon tro?»  Jeg driter i rørleggeren og råkjører til en meget sentral liten elv i Osloregionen. Treerstang og lurefiske. Dette blir gøy.

Krattskog og drit gjør det nesten ufremkommelig. «Kan det stå fisk her da?» Bekymringene over at en narkis eller noen pøbler har rasert bilen der jeg parkerte den glemmes fort i det jeg tror jeg ser konturene av noe stort og avlangt mot bunnen av elva.  Det der kan da ikke være fisk, tenker jeg. Grumsete vann gjør det svært vanskelig å se noe. Sikkert bare en stokk eller noe, tenker jeg. Akkurat i det jeg skal til å gå videre ser jeg et avlangt hvitt parti som vises i rolige rytmiske bevegelser. Det ER fisk…. Pumpa begynner å hamre.

Sjokkert over synet, fomler jeg med kameraet og fyrer løs et bilde

Litt rystet over synet er jeg redd fisken har sett meg. Jeg kryper sammen i et forsøk å ikke bli oppdaget. Denne sjansen kan jeg bare ikke brenne. Jeg har vært flere turer til storørretplasser i mange år og det har ikke lykkes å få en riktig sværing. Helt surrealistisk at en såpass diger fisk er å finne her. Omgivelsene er ikke akkurat som f.eks i Finnmark, men alikevel.

Jeg studerer fisken og ser fortsatt bare konurene av et stort ørrethode. Ikke mulig å se om den spiser. Etter en times tid uten at fisken har vært interessert i noe på overflaten, er det bare å glemme å fiske tørt. Det er klart. Som de fleste fluefiskere jeg kjenner er tørrfluefanget ørret å regne som en innertier. Nymfefiske er er ikke på pallen engang. Ikke i utgangspunket i alle fall. Uklokt, forfengelig og direkte ulogisk er det om den skal ta tørt, men jeg kan ikke dy meg. Det må i alle fall prøves. Bare om jeg er forsiktig så kanskje…

Slank gammel kar

Tørrfluer presenteres forsiktig. Den ene etter den andre, men vies ingen oppmerksomhet. Nymfehelvete er ikke til å unngå. Fisken ser skikkelig diger ut og jeg kan ikke la være. Denne må jeg nesten forsøke å få selv om det må bli på en nymfe. Jeg rigger først en kombo på to nymfer. Legger ut og presenteres først en meter foran fisken. Den nederste nymfa passerer 30 cm rett over huet på fisken. Ikke interessert. Bedre presentasjon er ikke lett. Hva gjør jeg nå? Jeg tar noen kast til, men det ser ikke ut som om fisken bryr seg.

Det brenner i lårene. Jeg sitter på huk og klarer ikke kombinasjonen intens spenning og syre å lårmuskulaturen stort lenger. Jeg må bytte posisjon. I det jeg reiser meg opp blir fisken var meg og raser rundt i hølen og blir borte for meg. «FAEN!!! Ærre mulig?» Klassisk tabbe.  Jeg ser på klokka og innser jeg har en god time før jeg bør avslutte.  Jeg venter og venter.  Etter en drøy halvtime spotter jeg den samme fisken  som ser ut til å ha fått roen igjen.  Fisken står perfekt til, men kan fiskes best på motsatt side. Tiden går og jeg tar en sjefsavgjørelse. Jeg gir den et siste forsøk, men da må jeg komme meg over usett på motsatt side.  Jeg åler meg langs bakken. Forbanner brennesselen men iveren over å ta den store fisken døyver svien på hendene.

Håving og fotografering på sjelvende hånd

Vel over på den andre siden og i riktig posisjon serverer jeg en fortynget gullhodenymfe. Nymfen er 20 cm unna kjeften på fisken. 10 cm unna gjør fisken en ørliten bevegelse i retning flua og samtidig åpner kjeften. Rolig løfter jeg den spede treerstanga og kjenner tung motstand. YEZZ!!! Jeg strammer opp og fisken drar som et godstog rett mot bunn. Det er da jeg innser jeg har spiss 0,12. For en jævla idiot, tenker jeg. Aldri om jeg lander en så stor fisk med en så latterlig tynn fortom. Treerstanga står spent som en bue. Her er det fisken som bestemmer. Jeg lar stanga jobbe og etter noen nærvepirrende minutter kommer kjempen sigende mot meg. Den landes i den latterlige Bærumshåven på sjelvende hånd. Hodet er enormt. Dessverre er ikke fisken i topp kondisjon. Langt i fra. Jeg tipper det er en eldre hannfisk som på topp ville veid rundt to kilo. Uansett kan jeg notere ny pers på 1,5 kg på brunørret i elv. Etter en kort fotoshoot ble fisken forsiktig satt tilbake i sitt rette element.

Padleåre

PS! En videosekvens kommer så snart den er redigert og satt sammen 😉

Advertisements

Stikkord: , , , ,

2 kommentar to “Brunørret på 1,5 kg tatt svært sentralt i Oslo og omegn.”

  1. espen schive Says:

    Wow!

    Det hørtes utrolig spennende ut 🙂

    Ble svært nysgjerrig på hvilken elv dette er. Men regner med at du holder den hemmelig.

    En artig historie ihvertfall!

  2. razorsharped Says:

    Beklager Espen, jeg kommer ikke til å røpe stedet. Leser bl.a på ofa at mange kaller slike steder for «Afrikaputten.» Tåpelig synes jeg ofte om det. Men en slik bekk er ekstremt sårbar om folk hvalfarter dit og begynner å kakke fisken i huet, får det store konsekvenser for reproduksjon. Sier ikke at du er en sånn kar, men håper du respekterer å holde det skjult. Derimot drar mange ofte over bekken over etter vann (fisk), og ofte glemmer å lete etter slike steder selv. Det er mange fine små bekker og elver i dette landet som huser sjokkerende fin fisk. Skitt fiske!
    //T

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s