Vikna

by

Meg, selvutløser, midnattsol i Vikna

Det var over ti år siden sist jeg besøkte min svigerfars heimgård i Vikna. Min samboer hadde tidligere i år spurt pent om jeg ville være med på slektstreff der ute. «Du kan sikkert ta med fluestanga,» la hun til. Rart med det, men jeg ble fort positivt innstilt på å være med.   Vikna er en kommune i Nord-Trøndelag som består av over seks tusen øyer holmer og skjær. Det er klart det må finnes fiskemuligheter der…

Tilreisende fra hele landet møtes og okkuperer en hel camping der ute. Ungene finner fort tonen og leker og alt er egentlig slik det skal være. Det er kvelden før selve selskapet og planen er mingling og kos på campingen. Utover ettermiddagen blir det allsang og musikk rundt bålet. Godt mulig jeg er en særing, men hvor mange ganger er det normalt  en skal tåle å høre «vinsjan på kaja», «lys og varme» og «jossibassi jom» på kassegitar og allsang før det sier mentalt STOPP i hodet på en? Jeg fikk i alle fall testet ut min tålegrense, for å si det på den måten.  Det gjør ikke saken lettere  når svigerfar forteller  om en fin-fin gytebekk han har fått mye fin fisk i som guttunge. Bekken renner visst ut i en vik i nærheten.

Sjøen i bakgrunnen og bekken som fører opp til vannet

Jeg ser bedende på Guro og hun nikker forstående velvitende om min abstinens. Det er en fantastisk fin kveld. Jeg lusker avgårde mot sjøen med muzak av Terje Tysland som ebber ut jo lenger jeg går.                               Stangen jeg har med er rigget for tøft sjøfiske. Jeg har ikke gått langt når jeg ser den første fisken som bryter vannfilmen innenfor kastehold. Etter noen få kast har jeg fått to makrell på henholdsvis 9 hg og 1 kg. Skikkelig artig fight. Makrellen er en sterk fighter og skjener fra side til side, men den store sjøørreten uteblir.  Jeg velger å gå et stykke lenger ut.

Etter en god porsjon trasking finner jeg en nydelig bekk som munner ut i vannet. Dette må da være svigerfars bekk, tenker jeg. Perfekt sjøørretsted etter det jeg kan se. Jeg observerer flere sipvak lenger ut, men jeg har kun en WF-intermediateline og alt jeg har i flueboksen er beregnet på fiske under overflaten.  Egentlig er jeg i grunn fornøyd . Jeg har fått fisk, riktignok makrell, men likevel. Eventyrlysten tar overhånd og jeg beslutter  meg for å følge bekken og se hvor den kommer fra. Kan det være et spennende ferskvann her ute i havgapet?

Etter en par hundre meters gange langs bekken kommer jeg til et nydelig lite vann. Himmelen er blodrød. Vindstille og det vaker. Her står jeg da, med en jævla stang som er rigget for streamerfiske i sjøen. Lettere frustrert observerer jeg raskt et par pene fisker. Flua jeg har i enden av fortomen er beregnet på havabbor og måler sikkert 12 cm i lengden. Stor nok til å slå ihjel fisk med. Men, jeg kan rett og slett ikke dy meg. Vel vitende om at det jeg er i ferd med å gjøre kalles tyvfiske, stopper det meg ikke fra å ta det første kastet rett i ringene på første og beste vak.

Når nøden er størst osv...

Tre inntrekk er det som skal til. Pang! Fast fisk gitt. Og det på helt feil utstyr. Fisken fighter overraskende hardt. Men, med en sekserstang i enden på lina har ikke fisken så mye å stille opp med. En fin-fin ørret geleides forsiktig inn i håven. Ørreten er i god kondisjon og veier nøyaktig halvkiloen. Jeg ler av hele seansen, men storkoser meg. Jeg tar et bilde før fisken forsiktig blir satt tilbake i sitt rette element igjen.

Nydelig vann og sprek fisk

Det blir den reneste vakeorgien på vannet. Bare om jeg kunne tatt en fisk på tørt, tenker jeg. I flueboksen finner en bortgjemt sort Muddler Minnow. Den eneste flua jeg har som flyter. Men, med en intermediate (synkende flueline) har jeg ikke mange sekunder flua vil flyte før den vil bli dratt under vannfilmen. Dessuten ligner ikke akkurat flua på noe av det som fisken tar. På skøy binder jeg på flua og fetter den godt inn slik at den skal flyte så godt som mulig og venter på neste vak. Flua legges rett i et vak og den blir tatt momentant. Jeg strammer opp og kan konstatere fast fisk.

Tørrfluefiske med synkeline

Riktignok en liten tass av en ørret, men artig lell. En fisketur som i utgangspunktet skulle dreie seg om sjøfiske ble til slutt en meget artig og en flott opplevelse. Med et vær jeg ikke har sett maken til her ute var med på å sette perfekte rammer for en anderledes og uventet fisketur.

Advertisements

Stikkord: , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s