Shakedown ble Beatdown

by

Dagens kamp er over. Fiskesnakk tar grep om ledelsen!

Etter å ha prøvd å få kontakt med Knut fra Fluebanden i over en uke trillet det endelig inn et SMS om at «Dette blir fett! Fiskesnakk skal knuses». Endelig! Å bestemme tid for returmøte i Fly Fish Shakedown skulle vise seg alt annet enn lett når man har putekjære Fluebandengutta som motstandere. Både Lars og Knut protesterte med tårer i øyne om at det var aaalt for tidlig og at de helst ville være på plass sånn cirka samtidlig som bikjer og alle turgåere er som mest aktive. Spør meg ikke hvorfor. Frode og jeg tok en oppvarmingsøkt på vei sørover fra rundt 05.00 og frem til gutta var redo. Lars møtte alene opp på plass for første stopp i det som var tenkt å bli återmarsjen for Fluebanden, hedern skulle tilbake der den «hørte hjemme». Knut fulgte sin vane om å hverken svare på SMS eller telefon. Det som fra starten av virket så lovende med tre representanter fra Fluebanden var nå kokt ned til en sterk mann.

Frode tar notorisk mye fisk når vi er på tur. Han har teften. Han startet med å plukke en fisk ved første stopp. Klokken var rundt 05.00, det var nesten ingen vind, litt småvaking men ikke alt for mye aktivitet. Vi hadde begrenset med tid da dette bare var et stopp på vei for å møte opp sovehodene. Stoppet ga ikke noe mer, så off sørover.

Ved et par anledninger har det snakkets intenst om Rævodden så både Frode og jeg var veldig spent når vi stoppet på plassen. Også her var det veldig lite vind. Guidemessig pekte Lars ut gromplassene på stedet og lot meg ta «beste» plassen. Jeg hverken så eller følte noe så jeg gikk videre. Frode fikk raskt en følger og et påslag i det han dro fluen ur vannet. Etter resultatløs jobbing beslutter vi for å dra videre til neste «hotspot».

Triplejinx

Nå var det «lurevika» som sto på skjemaet. Jeg var her en kort tur med Marius i vinter. Det ga ikke noe men jeg husker at jeg likte stedet. En grunn liten bukt med rullsten, tang og tære, badekar der storørretten godter seg – perfekt habitat for sjøørret, helt enligt skoleboken. Frode og jeg vader ut og Lars fortsetter en bit bort. Det er laber vind så Lars gutser med femmerstanga. Vi ser ikke mye liv, men det er bra fart i vannet. På vei ut til plassen min ser jeg 2 cm store reker her og var. Fantastisk syn i en sjøørretfiskers øyne! Det sitter en rosa CDC-reke på fortommen fra forrige stopp. Det tar ikke lenge før det suger i stangen og første ørreten sitter der. Etter kort og febrilsk kamp kan jeg sette tilbake den sillstore ørreten. Uansett en digg følelse. Etter en stunds kasting så kom jeg å tenke på hvordan rekene jeg sett så ut og byttet til en epoxyreke som var ganske lik i farge og størrelse. Et kraftigere påslag denne gangen. Fisken er ikke mye større og får gå tilbake for å frotse på riktige reker.

Gromplassen

Frode jobber

Arsenalen

Stopp nr 3 for turen er kjent sted. Jeg har vært her tre ganger tidligere men uten å få fisk. Vi har kjent og sett fisk her og det er en liten øy som er lett å få grep om. Vi er nå ved tidpunkten som gutta i Fluebanden liker best. Det er masse kids som kaster stein i vannet, familier i campingstoler som sitter langs vannkanten og spør oss om vi fått noe i det vi går forbi. Kan ikke skjønne at gutta liker dette så godt?! Hva med en stille morgen uten forstyrrende elementer? Det er nå Knut gjør entré for å delta i kampen. Så langt har Fluebanden ikke levert noe, så med dobbel styrke kanskje det kan bli noe. Knut har en «god» unnskyldning for å komme seint; rundt kvart på tre i baren i går så … og så … 22 år … og så … baconpølse på Statoil på vei hjem til nachspiel … og så. Knut lar ikke vente på seg. Leverer en ørret med en gang og utligner. Stillingen ble med en gang 2-1 og for første gang føler jeg meg litt stresset. Skal han skli inn på en rekemakke og ordne biffen for Fluebanden? Jeg binder på en Pattegris og går ut på tuppen av en odde. Vinden står rett på og kastingen blir alt annet enn bra. Kasten bli korte, 12-15 meter og fluen studser nesten tilbake til meg. Når vi først kom til plassen hadde jeg en halvpen følgere. Det tar ikke lange stunden før den sitter. En gla og sterk ørret som hopper og strir. Knut og Lars ser at jeg jobber med fisken. De kommer bort og tilbyr seg å hjelpte til med håving men stiller seg snabbt i posisjon omtrent der fisken tok og begynner febrilskt å kaste utover samtidlig som de spør hva den tok på. Fisken får gå tilbake. Den er i finfin kondisjon og et sterkt eksemplar i reneste sølv. Kastet etter sitter en til ørret. Den lugget først et par ganger og ved trekkstopp kunne den ikke motstå Pattegrisen og hugger kontant. En fantastisk følelse. Etter landing kan vi konstatere at ledelsen nå er 4-1. Gutta jobber på en kort stund til Lars er nødt til å gi seg. Han har forsovlig ikke levert noe i dag, men oddsen blir knappest bedre når manntallet deres blir halvert. Well, Knut virker være i siget så vi vet aldrig. Vi bestemmer oss for å stikke tilbake til gobukta.

Plass nr 3

Dagens største, 850 gr.

Knut reduserer

Når vi kommer frem er vannet utrolig lavt. Steder vi fisket tidligere er umulige uten å får grønnt slim på fluen. Frode og jeg bestemmer oss for en aldrig så liten ekspedisjon og vi drar utav bukten og bortover mot en odde. Det er brådypt men et par skjær på kasteavstand. En fluefisker som allerede er på plass viser seg og steller seg på sin plass for å markere at vi bør holde oss unna plassen hans. Et godt tegn. Vi ser med en gang at der er aktivitet i flaten. Vi kjenner ikke noe. En sel dykker opp som en plog og jakter voldsomt etter noe. Den stopper opp og ligger der og ser på oss en stund. I samme øyeblikk smeller en ørret på fluen min; Suomi Jikky! For første gang får jeg fisk på en flue jeg bundet selv. Et stort øyeblikk. Vi står litt klønete til. Jeg nesten sklir ned i vannet når jeg på kne prøver å håve fisken (japp, håven er med), når fisken vel er i håven så legger jeg ned stangen på svaberget og tar loss fluen ur munnen fra fisken. I samme øyeblikk slår vågene fra danskebåten opp mot meg og stangen med håven etter seg flyter unna langs kanten på svaberget vi står på, jeg blir nødt til å hive fisken i vannet for å få tak i stangen. Amatør! Tilbakesettingen av fisken er ikke min peneste.

Klokken begynner å bli mye. Solen har malt himmelen knallrød og det kommer et SMS fra Knut som ble kvar på gromplassen. «Helt forbanna dødt. Jeg gir opp». 5-2 står seg og Fluebanden har tapt første kamp på hjemmebane. En utrolig deilig seier og en fantastisk fiskedag er til ende.

Advertisements

Stikkord: ,

3 kommentar to “Shakedown ble Beatdown”

  1. Lars Vegas Says:

    Herlig rapport Fredrik!
    Gleder meg til neste showdown og da har jeg forhåpentligvis ny stang også. Tror det er stanga som ødela denne gangen (yeah right!) 🙂 En ting er helt sikkert: Håven min skal bli med på neste tur 😀

  2. Marius Says:

    Bra rapport Fredrik og grattis med seiern! Klar for en kveldstur til uka igjen så vær klar!

  3. Fredrik Leth Says:

    Takk takk! Haha, ja Lars. Er faktisk sikker på at det er stanga. Er det mulig å med heder i behold fiske med en GL?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s