Et par junidager i Nordmarka

by
Indianerfiske

Indianerfiske

   Helt fra issmeltingen i våres har jeg gledet meg til å fiske i den Nordvestlige delen av Nordmarka. Timene med følelsesløse kalde fingre, myggklekkere og krokstørrelse atten var glemt. Varmen var kommet og jeg og Fredrik skulle overnatte et døgn ved et pent vann i marka.

Man in tight´s

Man in tight´s

Fredrik henter meg og etter en liten biltur og påfølgende sykkeltur var vi fremme ved vannet. Mr. Leth hadde insistert å sykle innover med vaderne på. Som bildet over illustrerer var en kjapp soltørk nødvendig. Menn i tight´s blir aldri noe vakkert syn.

Mudderflue

Vi rekker ikke morgenbettet, men er fiskeklare i titiden. En mudderflue betrakter kanskje noe den tror er en artsfrende på fiskevesten til Fredrik. Den ligner fælt på en vårflue, men det er det altså ikke.

Vi speider etter vak og har forhåpninger om at døgnfluen Ephemera Vulgata skal vise seg. Om det skulle bli tett klekking rettes ørretens fokus opp mot overflaten. Det er nettopp det vi fluefiskere helst ønsker. Altså vakende fisk. Bare for at vi kan si til våre fiskekompiser at fisken ble tatt på tørrflue. Prøv ikke en gang å nevne nymfe. Det er juks! For ikke å snakke om streamer. Det er nemlig bannlyst! I alle fall blandt tørrfluepuristene.

Pass på bakslengen, Fredrik!

Etter en halvtime med resultatløs speiding etter vak, begynner vi å fiske. Vaker den ikke, skal fisken fristes til å stige mot overflaten. Vi har nemlig flueboksene våre fulle av herlige kreasjoner. Alltid like optimistisk sånn i starten. Det er bare oss og marka. Tror vi i alle fall. Det tar ikke mange minuttene før jomfrulandet besudles av skrik og skrål som ikke kommer fra våre struper. «Faen og! Sikkert noen jævla blydengere,» sier jeg til Fredrik. Blikkene våre søker mot lydens kilde. I det fjerne hører vi noen skrike: «DEN ER PEN!»  Langt der borte kan vi skimte tre fiskere. En med bøy på stanga. Og de fisker nøyaktig der vi hadde tenkt å bevege oss. Stemningen er ikke like god som for bare fem minutter siden, men vi er fortsatt ved godt mot.

Foto: Fredrik Leth

Vi lar teltet bli i sekken. Her skal det fiskes. Har ikke tid til å slå leir nå. Jeg er kjentmann og viser Fredrik et fint sted. En skummel myr som kun kjentmenn kommer seg velberget ut på. Myra er lunefull og en må krabbe ut for å fordele vekta for å unngå å synke ned i avgrunnen. Utenfor myra har vi observert et par vak.

Foto: Fredrik Leth. Fisken vaker i myrkanten.

Forholdene er skiftende og vinden er litt lei. Etter et par timers fiske uten «fast fisk,» velger vi å forflytte oss. Vi forsøker der de andre fiskerne fikk fisk for et par timer siden. Ingen aktivitet. Har de dratt opp alt sammen? Vinden får skylda. Det er alltid vinden. Føkker opp alt sammen den jævla vinden. Hadde det bare ikke vært for vinden. Og slik holder vi på å sutre i kor.

Fredrik har kommet seg ut på et fint sted

Vi banker og banker uten at det skjer noe som helst. Vi blir dristigere og panikken begynner å ta oss. Flere timers fiske uten så mye som et napp engang. Vi banner og legger skylden på fiskerne før oss. I tillegg til vinden da…

Fredrik på fluejakt

Vinden øker i styrke. Med et par fluer mindre i flueboksen, leter vi etter et sted i le for vinden. Det har regnet ganske mye og vannet står langt innover skogen. Vi tvinges til å gå i tjærr og kratt og spytter granbar og banner og sværter før vi kommer til en rolig vik i le for vinden. Vi glemmer å være varsom og Fredrik skremmer ut en kilosfisk som står inn i myrkanten. Det er det nærmeste vi kommer fisk i det vannet.  Planen må endres. Resultatet blir et vann i nærheten.

Soler han seg, eller er det en posering? Man blir fort desorientert uten fisk i håven.

Etter nok en tur gjennom tett skog og kratt ser vi en lysning mellom trærne. Er det vannet? Vi tar oss ned og blir fort oppstemt da vi endelig kan fastslå det finnes en og annen døgnflue i lufta og på vannet. Det er heller ikke hvilken som helst døgnflue heller. Lettere oppstemt kan jeg raskt konstatere at vi har å gjøre med selveste Vulgata-n. Den vi hadde håpet skulle klekke her oppe. Jeg følger et individ som seiler på overflata av vannet. Lett flyter den bortover med vinden. Blir den tatt av en fisk før den får tørket vingene og flyr av gårde?

Spent spinner

Et nytt insekt driver med vinden i retning av en stein. Steinen ligger tre meter fra land. Et klassisk sted der det kan stå fisk. I det flua runder yttersiden av steinen suges døgnflua under vann med et lite plask. Innsektet er erstattet med dype vakringer som brer seg lydløst utover vannet. Dette har jeg ventet på. Kun ti meter fra steinen er jeg på kastehold. En fin imitasjon av innsektet presenteres kattemykt for å ikke skremme fisken. Jeg lar flue drive en liten meter med vinden. Den har riktig retning. Flua blåser rett mot  sentrum av vaket som fortsatt kan skimtes. Flua forsvinner med et plopp og jeg strammer opp stangen. «FAST FISK!» Fredrik har sett jeg har bøy på stanga og følger med på seansen noen meter bortenfor meg. Det viser seg raskt at det ikke er ørret  på kroken, men en fin abbor. Sikkert rundt halvkiloen. Ganske sprek. I det jeg skal håve fisken klarer den på klosset vis å komme seg løs og stikker før jeg får den ordentlig i håven.  Litt småirritert men med skuldrene litt lengre ned kan jeg konstatere dagens første take.

Sikfiske

Men vakfesten uteblir. Det er ikke nok insekter på vannfilmen til at ørreten blir interessert. Fredrik finner seg et fint sted og får fisk på første kastet. Like etter ligger en sølvblank sik i håven. Sik!?  Så fortsetter vel egentlig det som kun kan kalles for sikfiske. Ikke en eneste ørret biter på kroken. Kun sik. Vi har holdt på en hel dag og jeg begynner å bli sliten og lei. De andre fiskerne ser vi ikke snurten av. De har vel tatt til vettet og stukket hjemover, tenker jeg.  Fredrik derimot fortsetter ufortrødent videre i kveldssola.

Sommerkveld

Fredrik har en lei tendens til å ikke gi seg. Jeg aner ikke hvor ofte han har sagt han skal ta et kast til. Bare ett kast. Hungeren gnager i kroppen og jeg må nesten fysisk dra Fredrik fra stedet. Sikfiske er ikke mye stas, akkurat. Dessuten begynner det å mørkne og vi har en liten times gange før vi når leiren. Fisket avsluttes og vi lunter lettere slukøret mot basecamp.

Fredrik driller fisk

Neste morgen våkner vi til et nydelig vær. Sola stråler og vinden er ikke like plagsom som dagen før. Etter et par sjokkerende svære sprutvak kommer vi oss kjapt inn i vaderne. Fiskene vi har sett har stort sett vaket utenfor kastehold. Men, med litt vind i ryggen er det mulig å komme ut fra flytemyra vi besøkte i går. Det tar ikke mange kastene før Fredrik har bøy på stanga. Ingen sværing, men en helt grei ørret havner i håven.

En lettet fluefisker

Slik fortsetter det. Nå er det min tur med bøy på stanga. Fisken tar på en imitasjon av en vulgata.

Foto: Fredrik Leth. Ørreten byr på utfordring inne ved myrkanten

Fisket kan ikke sammenlignes fra gårsdagens fiske. Nå biter det annenhver gang. Dog ingen store, men helt standard markafisk. Tatt på tørt vel og merke. Viktig det.

Foto: Fredrik Leth

Foto: Fredrik Leth. En liten tass

Foto: Fredrik Leth. Nok en fisk i enden av lina

Det nærmer seg lunsjtider og hva er ikke bedre enn helt fersk fisk ut i naturen? Mesteparten av fisken blir satt ut, men vi unner oss en fisk hver.

Feltkokken

Nordmarkalunsj i det grønne. Foto: Fredrik Leth

Det blir da et par fisk til før vi bryter opp.

Fisk som stikker under torva. Foto: Fredrik Leth

Må takke Fredrik for nok en fin tur i marka. Ingen store fisker denne gang, men den andre dagen ble det i alle fall bøy i stanga opp til flere ganger. Storørreten tar vi neste gang.

Ephemera Vulgata

Advertisements

Stikkord: , , , ,

5 kommentar to “Et par junidager i Nordmarka”

  1. lessismurdlih Says:

    Utrulig stilig bilde av Ephemera Vulgata.

  2. razorsharped Says:

    Tnx! Litt girly, men ville eksperimentere litt.

  3. par søker par Says:

    Very nice post beholde poste sånt …!!

  4. razorsharped Says:

    Tusen takk for hyggelig kommentar. Vi setter pris på det. Har materiell fra flere turer halvferdig, så følg med fremover.

  5. razorsharped Says:

    Tusen takk for hyggelig kommentar til artikkelen. Vi setter pris på det.
    Har materiell fra flere turer tidligere i år, så om du liker det vi gjør, så følg med fremover 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s