På jakttur med gutta

by

Skjorte på tørk

Ja egentlig. Det var det som var forespørselen når min venn Christian ringte meg på ettermiddagen torsdag. Kort varsel og blixtsnabbt svar. Du sier ikke nei til en tur til Hardangervidda en helg. Jeg visste at det var seint på sesongen, men håp må man alltid ha.

Vi hadde fått melding om masse dyr i skogen. Mine tanker lå ikke der når vi satt i bilen på vei opp. Jeg var mest fokusert på hvor raskt jeg kunne ta meg opp på fjellet med stangen, og henget på hytta etterpå. Jeg vet at gutta er gla i god mat og et godt rødt vin. Jeg visste at dette skulle bli siste turen med tørrflue. Nå starter fluefiskesesongen i sjøen. Det hadde vært digg med en eksemplarisk avslutting. Kanskje både et rådyr og en ørret på 2 kg? Vel, vi så fire rådyr på vei opp, mens lemmel i mengder og en ekkorn var det som kom innen skuddavstand. De ble skånet.

Postert i virkeligheten

Hjortjaktsterk kaffi

Denne turen ble skaugen skånet fra bly

På lørdagen dro jeg opp på fjellet for en økt med stangen. De andre stilte seg opp på pass nede i dalen etter instrukser av jaktleder. Etter to timers vandring kom jeg frem til nydelig liten hardangerviddaelv som slingret seg gjennom et par småvann. Forholden var rævige. Vinden fra nord pisket meg uskonsomt i fjeset for hver fjelltopp jeg passerte. Jeg sto og vurderte utsikten en stund og valgte å starte i et lite vann der en fjellvegg ga litt vindstille langs ene siden av vannet. Jeg satt å så utover vannet i 20 minutter. Ikke noe å se. Lyset gikk i en blanding av grått, sort og flatt lyst lys. Ikke noen skuespill for øye. Fjellet var grårødt. Høstefargene var passert helgen før og vinteren var på vei å ta et ordentlig tak om viddene i Hardanger.

Høstfjell

Egobilde! Tatt av kompis Bendik.

Det var intet et insekt å se. De eneste fluene jeg kunne tenke meg skulle fungere var stankelbein og bibio. Jeg knøt på en bibio og gikk på langs ca 3 meter fra vannkanten. Jeg så tydelig at der gikk en bratt kant bare en meter ut. Fisken gikk sikkert å jaktet nært på land. Jeg la ut noen kast. Ikke noe skjedde. Sånn fortsatte det en time. Et fett vak bryter lyden fra vinden. Jeg ser en ordentlig virvel i flaten ca 40 meter unna. Den forsvinner raskt i bølgene. Jeg stresser ikke dit. Lar det ligge og tenker at da er fisken her. En kort stund senere ser jeg en fisk til som bryter flaten. Den er også av respektabel size. Kulden i fingra forsvinner med håpet. Varmen er nå tilbake etter å ha vært pissekald en lang stund. Nordavinden vill ikke ha meg på fjellet. Men så langt har jeg aldri tapt en kamp mot været. Bibion som ligger ubevaket forsvinner i et forsiktig sipp. Jeg drar til men kjenner bare et kort motstand og fluen kommer mot meg. FAEN! Blåser jeg en sjanse? Den eneste sjansen. Men for en følelse! Et par småvak til ser jeg før den første fisken sitter på kroken. Det er en bitteørret på ca 100 gr. Litt … ja, irritert og frustrert etter å ha sett et par lochnessvak. En stund senere så plasker en 500 grammer på. Det ender med at jeg får fire småørretter. Dagen går alt for raskt. Jaktvennene har tatt en pause i jakten og kommer opp på fjellet for å sjekke om jeg har funnet frem. Vi slår av en kort prat før de må ned til ettermiddagspasset. Jeg sliter på en time til før jeg må ned til hytta før mørket faller. Turen ned går sisåder. Tanken er at jeg skal ta en «snarvei» ned. Og vi er alle kjent med de der snarveiene.

Vading

Stirrer blint på bibion

Lav profil

Krattfiske

Det har begynt å regne og mørket faller over toppene på fjellen. Fjellveggen jeg skal ned er bratt som et helvete. Med et vondt kne blir turen ned strapatsfull. Ikke så morsom. Tunet jeg trodde at jeg skulle se fra fjelltoppen er ikke å se. Men der nede på bunn et sted er det. Jeg gidder ikke å tenke uten forserer den trange fjellbjerkskogen. Den river og sliter i meg og jeg må orme meg frem for å ta meg igjennom. Samtidlig er mosen saloglatt, men ned kommer man jo alltid. Og ned kom jeg. Til en varm hytte og en kald øl. Gutta forteller at de ikke sett en dritt. Bikjen løp avgårde og kom ikke tilbake. Når de begynte å steike bacon så hørtes et forsiktig lyd fra terassen – der sto bikjen og skammet seg.

Advertisements

Stikkord: , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s