Drittur

by

Sjøørretsnacks

Å miste tålmodigheten ligger ikke i mitt vokabular. Å miste trua på en dag, kan jeg ikke huske sist jeg gjorde. I dag var dagen da jeg opplevde noe nytt innen fluefisket. Jeg mistet trua. Ga opp. Dro hjem. Før jeg planlagt. Før jeg egentlig ville. Men kald og uten håp etter en fullstendig livløs dag vred jeg nøkkelen til bilen og kjørte hjemover.

Jeg kom ut rundt 05.30 og møtte opp med Thomas og Frode. Thomas, med nye patagoniavadere og ny Hatch-snelle, gla som en unge i iskremland. For han eksisterte ikke å få fisk. Bare å skli rundt i det nye var nok for han i dag. Kline litt med hatchen. Jukke litt i patchen. Jeg skjønner han godt. Det er en gofølelse. Men fiskedagen da? Ja, like håpløs som inledningen i innlegget. Jeg hadde bestemt meg for å være mobil og røre på meg. Det ble raskt fem forskjellige plasser. Men Alle plassene ga nada. Det var masse brissling over alt i hele fjorden. Tidvis koket det. Men hvor var jægerne? Hvor var rovfiskene? De var ikke å se eller oppleve. Mange turer har vært sånn og det har vært greit, men det var noe annerledes med denne turen. Den var rett og slett bedriten! Den skal jeg aldri gjøre igjen.

Advertisements

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s