Road Trip to Holselva

by

Thomas Hildrum alias CIA Agent Tom Rod and T. Fredrik alias Rob Hatch

Hardangervidda, Finnmarksvidda, eller Snåsa for den saks skyld. Ikke faen! Ikke i år. Jeg var frustrert. Hadde ikke blitt noe langtur i år. Det pep i min IPhone. «Blir du med til Holselva? Drar straks…»  Med en god blanding av dårlig samvittighet og sitring i fiskehjernehalvdelen stakk jeg fra samboer og barn.

Trond Fredrik satt bak rattet i Lé Gadgets Mobile. En liten lekker Mini Morris med stor motor, der turboen hvinte når en trampet på gæssen. Jeg hadde latt skjegget gro. Skulle gli rett inn i miljøet der oppe. Caps og fullskjegg.  Hadde hørt at fiskene skulle være minst like store som i Hemsila. Nå skulle treerstanga endelig få kjørt seg, tenkte jeg.

Underveis kjøpte vi fiskekort via IPaden til T. Fredrik som også fungerte som GPS i den lille Minien. Vi kjøpte for ett døgn da forholdene var usikre. Trehundre spenn per pers.

Etter noen timer var vi fremme. Kjørte inn på første og beste mulighet som lå like ved elva. Monterte hvert vårt telt. En nødvendighet da T. Fredrik snorker noe helt inni hampen forjævelig høyt! Sist vi var på telttur sammen, våknet jeg opp midt på natta til en larm som lignet en blanding av en hylende slakk viftereim på innpust og som lyden av et dieselagregat på utpust. Kunne dette tiltrekke seg brunstige elger i området? Min første tanke var at det kunne være positivt, da en kunne få kvelt en elg eller to for å sikre seg et godt kjøttmåltid utover dagen. Imidlertid var ingen dyr var å se når jeg stakk hodet ut av teltet på morningen. Larmen hadde vel skremt vettet av alt levende vesen i mils omkrets.

Fredrik fikset et fantastisk måltid før vi gikk og la oss i hvert vårt telt. Jeg stod opp tidlig neste morgen, mens teltduken på T.Fredriks telt blafret i takt med svigningene på drøvelen. Jeg ristet på hodet og gikk ned til elva og gjorde noen kast. Ikke mange kastene senere smalt det på en riktig feit ørret. Jeg rakk å kjøre den en stund før den glapp. FAEN! Var det mulig!!! IGJEN! Nok en kilosfisk som forskremt kom seg unna. Skuffet men langt fra motløs gikk jeg opp av elva og forsøkte å få liv i gutten som åpenbart måtte lide av Apneforstyrrelser.

De første solstrålene treffer gutten midt i fleisen. MORN DU!

Jeg ristet i teltduken og etter et par minutter dukkket et morgentrøtt ansikt opp i forteltet. Lettere irritert ba han meg fjerne kameraet. Ingen morgen har gull i munn der i gården, nei.

Etter en liten gjennomgang i beautykofferten ville han jeg skulle ta bilde igjen. Rart med det...

Tiden gikk og jeg var keen på å komme i gang. T. Fredrik utstyrte meg med stash jeg enten manglet eller ikke hadde fått rasket med meg i farten. Det en ikke hadde fått med seg, eller som ikke var verdt å ha med seg på tur, det hadde T. Fredrik. Og mere til.

T. Fredrik rigger. Old stylish look.

Opp fra lomma tryllet han frem to Walkie Talkier. En til seg selv og en til meg. Bare sånn at vi kunne holde kontakten om vi skulle komme fra hverandre, sa han. Med hevet øyenbryn tok jeg imot dingsen. «Testing: En, to, tre. Over og ut.» Kult! Skikkelig guttetur med leketøy og greier. Vi fisket i en av de syv fluesonene der oppe. Men, fisket skulle vise seg å være riktig så vrient. Det vaket nesten ikke i det hele tatt.

T.Fredrik banker vilt etter en fisk som står mot bredden på motsatt side.

Jeg gikk på den andre siden av elva og ga instruksjoner gjennom trådløst samband, med et smil om munnen. Etterhvert kom jeg over på samme side som T. Fredrik. Han hadde nemlig observert en pen kilosfisk. DET fattet min interesse så klart, men han måtte jo få forsøke å ta den selv da det var han som hadde spottet fisken.

Tålmodighet er fiskerens beste venn.

Etter omtrent totusen flyt over fisken gikk det på psyken løs og T. Fredrik ga seg.

Elvekryssing på stø bein

Det var heller ikke til T. Fredriks fordel at han for noen dager siden hadde kommet hjem fra fjorten dagers fylletur i sydenland. Gutten var skuffet, trøtt og sliten. Det ga derimot meg en mulighet…

Det tar mer enn et par dager å komme seg etter en skikkelig fylletur. Ikkje braa!

Vi preiket litt på bredden, men T.Fredrik var helt gåen. Han trengte mer enn en teknisk hvil nå. Skuffet over å ikke vært bort i fisk, la han seg ned i gresset ved elvebredden.

Sliten men fattet

Jeg lot hølen få hvile seg en god stund før jeg vadet ut i posisjon der jeg hadde sett fisken. Jeg pløyde gjennom tørrflueboksene. Ikke noe annet enn et par småtasser viste interesse for tørrfluene mine. Da var det bare en ting å gjøre. Jeg måtte fiske med noe som brøt vannfilmen. Måtte ned til fisken.

Nymfefiske er blandt tørrfluepuristene å regne som et slag under beltestedet. Men hva skulle en gjøre da? Fisken ville jo ikke ta på tørt.

Jeg knøt på en fortynget Ephemerella Aurivillipuppe og kastet mot det område jeg trodde fisken befant seg. Mendet et par runder, ga ut mer line.  Plutselig så jeg bevegelse i flytelina, strammet opp og der satt den. Og for en styrke det var på fisken! Jeg hylte av glede og forsøkte å besinne meg. Kameraet? Hvor var det? På bredden selvfølgelig.

«Agent Tom Rod søker Rob Hatch, over…» Ingen svarte.

Fisken strittet i mot der ute i strømmen. Måtte ha bildet av dette. Jeg forsøkte igjen. Hallo! TROND FREDRIK!!!  Jeg brølte i walkie talkien, men fikk ingen respons tilbake. Han må ha sovnet i gresset, tenkte jeg. Fisken kjempet tappert midt ute i strømmen. Jeg forsøkte å få den inn, men den ga ingen tegn på å være sliten. Hvor stor er egentlig denne fisken? Etter omtrent ti minutter forsøkte jeg  på ny og få kontakt med syvsoveren på land. Opp av sivet kom et bustete krøllete hode til syne. Godt! Jeg ga kjappe instruksjoner hvordan han kunne ta bilder og jeg observerte han fomlet i halvsøvne på land mens jeg kunne konsentrere meg om kjøringa av fisken.

Foto: Trond Fredrik Andreassen. Afterwork: Thomas Hildrum

Jeg stod midt mellom to ganske sterke strømmer i elva. Fisken utnyttet strømmen i elva og gjorde jobben verre for mitt vedkommende.

Åkooomigjeeendaaaa!

Etter å ha lagt skikkelig press bak stanga kom fisken sigende mot meg.Det var da jeg så hvor elendig kroken satt. Den hang løst i en liten flik i munnviken.

Kjører forsiktig nå

Om jeg strammet til, kom den til å ryke, det var helt sikkert. På en annen side hvis jeg fikk slakke på lina ville kroken også løsne. Nå var det bare å holde hodet kaldt.

Må komme meg inn i bakevja

Jeg hadde bare en reell mulighet til å berge fisken. Måtte få den inn i et rolig parti i bakevja mellom strømmene. Beveget meg mot land og fikk geleidet fisken inn i det rolige partiet. En nydelig sølvblank ørret gled inn i nettmaskene. JADDA! Endorfinene boblet i blodet. Jeg var høy på lykke i øyeblikket. På bredden på motsatt side så jeg T. Fredrik holde kameraet.

Endelig! En smellfeit sak som akkurat bikken kiloen. Blank som en sjøørret.

Fisken veide  1020 gram. Kort, lite hode men til gjengjeld skikkelig bred over ryggen. Omtrent som meg.

Bilde med Iphone før den settes tilbake.

Jeg fikk helt riktig i at fisken satt dårlig. Flua løsnet straks fisken gled inn i håven.

Vi sees kanskje igjen?

Det hadde blitt sent på ettermiddagen. Jeg gikk med lette ben tilbake til sjefen for de gode tider. Han så kjørt ut, men gratulerte meg og viste meg bildene på kameraet. Nå var målet for turen nådd for min del.                          Trond Fredrik var forferdelig sulten. Vi rusler tilbake hvorpå han hev seg i bilen og spant ut fra plena vi lå på. Kom like raskt tilbake med biff, engangsgrill, potetsalat og peppersaus. DET var gutten sin det.

Man sulter ikke ihjel med denne karen på tur.

En flaske med voksenbrus ble tryllet fram fra godsekken og vi fikk et herremåltid. Sekken med det rare i tryllet frem nok en gadgets for å holde fluer og mygg unna. Nemlig denne:

ZAPP! You´re dead!

Det smalt og blåfarget gnist gjorde rask prosess med fluer og annet rask da de ble grillet av pingpongguruen. Det luktet brent hår. Gode og mette skulle vi forsøke et siste triks på å få storfisk, nemlig nattefiske.

Fluebytte i mørket.

Jeg forsøkte å gi gode tips i håp om at gutten skulle få fisk, men det ble bare surr i mørket. Vi ble enige om å avslutte dagens fiske å krype ned i soveposene. Etter mange dårlige vitser frem og tilbake gjennom walkie talkien, sovnet vi til slutt.

Road Trip

Vi våknet neste dag til litt dårligere forhold enn dagen før. Men jeg hadde trua og ønsket å få kjøpt et fiskekort for et døgn til. Men, til vår forskrekkelse er det ingen ledige kort. HÆ? Vi hadde jo ikke møtt en sjel også var det utsolgt? Kun seks utenbygdskort og to innbygdskort var å få kjøpt i døgnet. Jeg ble rasende!

Vi kjørte rundt  i området den dagen for å se om det var muligheter for å komme seg rundt denne idiotiske regelen om så få aktall kort. Det skulle vise seg at fisket i Hemsila hadde vært elendig. Kjentmann og guide derfra Tor Grøthe hadde tatt med seg fem nyrike russere som skulle fiske i «vår» elv, så der gikk den muligheten i dass.

Slukøret dro vi hjemover, noen mer fornøyd enn andre.

Holselva

Takk til Trond Fredrik for bevartning, frakt, mat, stash og moro.Tusen takk for turen!

Advertisements

Stikkord: , , , , ,

Én kommentar to “Road Trip to Holselva”

  1. Fiskesnakk ørret - Fluefiske.net Says:

    […] Trip’n ga ørretminner – på godt og vondt. Les bloggen. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s