Det grønnere gresset

by
Sølvgutt

Sølvgutt

Jeg er en av de fluefiskere som ikke har innsett at gresset ikke er grønnere på andre siden. Det har gitt meg hasardiøse vadeeskapader. Lange kjøreturer. Tryning. Brokkne stenger. I helgen gikk jeg over ån atter igjen.

Dagstur sto på agendaen. Vestfold var destinasjonen. Håvard Stubø fra Jazz and Fly fishing sto oppstilt opprett ved døren i det jeg kom fram. Jeg i biben. Håvard i relaxet jazzige sorte klær. Det er første turen sammen så jeg lurte litt på hvor han skulle. Men proffepakker som han er var alt av utstyr presset ned i sekken. Ved 06.12 lå vi klart over fartsgrensen på ring 3 på vei sørover.

Omgangssykemedisin

Omgangssykemedisin

Øl, røyk og storfiskere

Vestfolds hardest jobbende snelle

Kjetil og Knut fra Fluebanden var allerede på plass. De hadde rapportert om fisk på 3 kg og en del liv i vannet. Jeg trenger egentligen ingen triggere for å bli trigget til fisketur. Meldinger som dette forsetter meg egentlig bare i et rastløst adhdhumør. Det var nok derfor bilens fartsmåler sto på 142 i det vi passerte Asker. Været var perfekt. Kort stund seinere parkerer vi bilen og ser ut over vannpytten, en sjokobrun liten bukt bak en båtklubb, en vakring får Stubø å gå fra jazz til troutbum på et nanosekund. Vi ignorerer vaket. Vi starter turen over ån for å finne det grønnere gresset. 10 timer senere står vi ved den samme plassen.

På vei mot det grønnere gresset

Bilen er parkert. Vi ser utover den samme sjokopytten. Noen av oss sier, «jeg har trua». Kjetil og jeg går ned, men Knut og Håvard velger å gå utaskjærs til det ginklare vakkre søhabitatvannet. Nå går det raskt. Vi har kjempet oss gjennom dagen. Håvard med omgangssyke der han gjennom turen har listet seg ut i buskene og kastet opp, uten å egentlig si så mye om det. Det eneste vi merket var at munnen ble mer eller mindre stille mellom kvalmeomgangene. På ti timer har Håvard hatt et hugg og Kjetil har fått en slank sølvslips. Ellers ikke et lugg. Ikke et vak … eller jo. Det var jo det i sjokopytten da.

Et kg sølv

Allerede på andre kastet er det noe som lugger i fluen. Men det skal drøye et par kast til før den første halvkilosen sitter. En dansk glimmereke gir resultatet. Kastet etter sitter en sta kilos. Begge fiskene tar uten at jeg kjenner det. De bare suger i seg reken. Det er lugg i nesten hvert kast. Ettermiddagssolen er varm og det er null vind. Kjetil sliter og får ikke noen særlig kontakt. Han får en glimmereke av meg og det tar ikke lang stund før det sitter en sø på kroken. Knut og Håvard kommer over og vi forteller litt kort at det er action i bukta. Knut stiller seg mellom oss og Håvard tar time out på et svaberg med vy over bukta. Nå begynner en morsom økt. Både Kjetil og jeg får fisk nesten hele tiden. Jeg tror at det er tettere mellom Kjetil sine. Jeg får seks til, 8 totalt, og jeg vet ikke hva Kjetil ender på. Knut da? Når vi stikker videre tilbake til Tigerstaden avslutter han med «beklager at jeg ikke kommer opp og sier hade men jeg kliver ikke ur vannet før jeg fått en fisk». He let loose The mother of Jinxes. Det endte med posepasta for gutten.

Vi borde stoppet der fiskeren sto på aquavitten

Atter igjen har jeg tatt meg en tur til andre siden åa. Dagen endte på middag med venner, som endte i sofan før kvelden egentlig var slutt og jeg endte nok opp med å bli mer «omgangssyk» enn Stubø. Skittaquavit!

Advertisements

Stikkord: , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s