Og så kom vinteren

Så kom vinteren.

Termometern viste -3. Nesten ingen vind, enligt YR 2 sm nordlig og sol. Ikke perfekte forhold, men en god dag ved fjorden ventet meg. Når jeg kom frem ligger der is innerst i bukten. Et tynn brekkelig skorpe. Luften er skarp og solen varmer når jeg får den i fjeset. Føler at en fleece er for lite. Spaner ut over bukta samtidlig som jeg tar opp en genser, første vaket viser seg – innen kasthold.

Vannet ligger som et speil. Forskjellen mellom vann og is er bare en tynn struktur. På forhand har jeg bestemt meg for å ta det lugnt. Strategien er først å fiske den grunne bukten da jeg sett en del fisk der et par turer. Isen setter stopp for det. Jeg går ned i vannet og føler med en gang at det er kaldt i dag. Steller meg og bare observerer. Ikke noe liv. Stillhet, ingen vind, solen varmer det eneste skinnet på kroppen som er synbart for solen. Jeg begynner å kaste. Jobber meg langs vannet i en solfjær. Det skjer ikke noe på 1.5 time. Tærna og beinen begynner å bli veldig kalde.

Jeg beslutter meg for å kaste innover samtidlig som jeg trekker meg mot land for litt kakao og et par brødskiver. Fokus havner på en stein som stikker opp litt. De tre første kasten er dritt. Jeg puster dypt og drar frem og tilbake i lugnt tempo og lar linen løpe hele veien ut. Kastet blir perfekt. Tre meter bak stein. Drar noen raske drag for ikke sette meg i bunn, kort stopp, drag, kort stopp – pang! Jeg ser raskt at det er en blank fisk som har tatt jiggyn og det gir meg et håp om litt fight. Det er en vintertrøtt fisk som ikke gir så mye motstand. Jeg oppdager at håven ligger kvar på land, og kameran er i sekken. Fan! Jeg må ju få dokumentert fisken. Det ender med at jeg og fisken går side om side tilbake mot plassen der jeg har sekken. Fisken holder et fire meters avstand parallelt ved siden av meg men følger med uten protester. Sekken ligger 15 meter opp på stranden så jeg rigger fast stangen i en brygge. Får litt dårlig samvittighet for fisken, så jeg ruser opp til sekken, får raskt frem kamerat og sliter med meg håven. Fisken er sint og hopper og jeg hører snellens lyd godt. Jeg kommer meg ned og fisken er fortsatt på. Tar den in sakte, håver den og sjekker så den virker ok. Etterpå følger en kjapp fotosession. Jeg oppdager to kjøttsår i siden. Det er cirka 3-4 centimeter mellom såren. Det får meg å tenke på selen som vært i bukta i lang tid. Har sjøørreten kommit unna med et hugg i siden?

Selbitt?

Jeg veier den til 820 gram, senker den ned i vannet og ser at den er trøtt. Holder den en god stund og drar den forsiktig frem og tilbake. Vannet er faen så kaldt. Fingrene begynner å klage. Jeg slepper taget om halen og den går ned til bunn. Står og puster en stund og stikker sin vei som en prosjektil. Godt! Den sjøørretten greide livet to ganger. Fingrene er støle, det er kaldt, vinteren er definitivt her. Jeg lurer på hvor mange turer til som jeg rekker i favorittbukta før isen legger seg helt …

Icejiggy

Stikkord: is, vinterfiske