En sann fiskeskrøne

For tiden lever jeg herrens glade dager på en hytte i Trøndelag. I år har vi blitt velsignet med strålende vær. Jeg har sett sjøørreten hoppe fra terassen på kveldene, men har ikke hatt anledning til å lufte fluestanga. Altså ikke fra terrassen, men i vannet for de som måtte lure. Det har blitt fiske med barna noe som har resultert i at min eldste datter, Kajsa fikk sin første sjøørret på stang. Stor stas!

Rakel, min mellomste datter fikk en stor makrell på stang. Så noe action har det jo blitt.

Da min bedre halvdel kom opp på ferie en uke etter oss fikk jeg muligheten til å førsøke å overliste sjøørreten på flue. Været hadde vekslet fra litt vind noe overskyet, duskregn og sol. Altså svært varierende værforhold.

Rundt hytta finnes mange skjær, holmer og øyer der sjøørreten trives godt. Men, å kaste fra båt er absolutt å foretrekke.

Jeg stikker ut midt på dagen i en aluminiumsbåt med en selvbundet rosa cdc-reke i enden av fortommen. Jeg kjører ikke langt før jeg er ved «sikkerstikket.»
Etter et par tre kast sitter den første sjøørreten. En rundt halvkiloen. Ikke den største mao. Da jeg ikke kan kjenne noe mer etter ti minutter forflytter jeg meg til «mathølet.» Jeg lar vinden føre båten lydløst ca 25 meter fra land. Flua presenteres langs land og inn mot land. På tredje kastet kjenner jeg ett, så to, så tre riktig tunge drag. Faen!
Nå har jeg fått en stor torsk er tanken som slår meg, men så… Plutselig kjenner jeg fisken begynne å gå. Jeg legger press på stanga, og fisken vender og snur båten og drar oss utover. Maken til krefter har jeg aldri opplevd! Det er da fisken endrer retning og kommer i en bue mot meg at finnen, ryggen og spolen på fisken kommer til syne. Dette høres ut som en fiskeskrøne, men faktum er at fisken er en meter lang og blank! Sjokket av synet regner jeg med det må være en laks jeg har fått på kroken da den er såpass stor.
Det viser seg det skal bli litt av en utfordring å få fisken nære båten. Først etter et kvarter etter knallhard kjøring viser fisken tegn til tretthet. Klar for håving? Neida, fisken presser fortsatt og nå er jeg selv sliten i armene. Jeg vet at fortommen holder og med en fersk fluorkarbonspiss på 0,25 mm skal det noe til for at jeg sliter.
Endelig kommer en riktig planke av en sølvblank meters sjøørret glidende på siden mot den digre håven jeg kjøpte til Bornholmturen i våres. Jeg geleider etter alle kunstens regler fisken rett mot håven. I det jeg får hodet på beistet på kanten av håven, åpner den munnen og gjør et voldsomt slag med spolen og med ett et flua ut av kjeften. Det siste jeg ser til beistet er den jævla brede ryggen som glir ned ved siden av håven og sklir rolig og sakte under båten og forsvinner…

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men følelsen av å miste drømmefisken nesten mellom fingrene er helt inni granskauen fortærende!!! Vi snakker om en fisk med en vekt på mellom seks og åtte kilo nøkternt anslått. Brølet mitt runger over fjorden og skremmer sikkert hyttefolket.
Sliten sjokkert og med den værste fiskeskjelven synker jeg ned i båten.
«Jeg må ringe noen,» tenker jeg. Jeg ringer Fredrik.
Jeg forteller historien og enser ikke at han sitter og spiser på restaurant. Han oppfordrer meg til å ikke gi meg og ta en runde til på samme sted. Skjelven og betuttet gjør jeg det. Og gjett hva som skjer på tredje kastet?
Det smeller på nok en vakker sjøørret. Også en sværing. Rundt 3,5 kg blank og fin ruser av gårde. Mye mer aggresiv en den store. Denne kjører jeg i omtrent fem minutter og med sjelvende hand famler jeg etter håven når fisken viser bredsiden til ved båten. Det er da jeg ser hvor dårlig den sitter. Den henger bare så vidt fast ved siden av kjeften. Tror dere faen meg ikke den glapp også! Er det virkelig mulig???
Tenk å miste to av de flotteste fiskene på flue på en og samme dag. Jeg er helt kjørt nå, halvannen time etter jeg gikk i land.
Det ble med en trøstefisk på 5-6 hg bare for å være jævelig før jeg ga opp.

Dere får virkelig unnskylde laber bildekvalitet og sikkert masse skrivefeil. Men det er sånn det blir ned en IPhone og elendig nettilgang. Plassen er imidlertid verdens beste når jeg får dette litt på avstand.
Fortsatt god sommer!

Stikkord: cdc-reke, Fiskeskrøne, sjöörret, trøndelag