1.2 kg
Var på tur idag. Det var mer vind enn forrige turen. Trur jeg har pushet grensen nå. Man blir utrolig sliten av å jobbe i den harde vinden. Sitter hjemmer og føler det på kroppen nå. Idag ble det 5 sjøørretter. Den største på 1.2 kg, og den minste på 600 gram.
Svar på tal
Mitt fiskeår har egentlig vært dritt. Har fått for lite fisk, rett og slett. Den dårlige fiskingen har satt sine spor også på kastingen min. Det er noe som ikke har stemt. Ni vet, rytmen, timingen og alt det som bare må stemme. I det siste har Thomas og jeg vært på noen turer sammen, og det er Thomas som tatt fisken. Han har vært noen turer alene, og fått fisk. Jeg har vært noen turer, og fått fisk ibland. Igår dro Thomas og jeg på tur og jeg ga svar på tal.
Fiskene venter på å bli fristet av fluene våre
Både jeg og Fredrik hadde fått fisketur i farsdagsgave i år. “Normale” mennesker rister vel vantro på hodet ved å høre noe slikt. Å stikke av på den måten er sikkert kategoristert som sosialt uakseptabelt blandt den gemene hop. Farsdagen er jo en dag da familien skal være samlet og kose seg i lag. Det som gav meg en åpning denne gang, var at et av mine barn skulle i bursdag, og da var vi ikke samlet alle sammen allikevel. Altså ble det tur. Men, ble det fisk denne gang? Joda, det ble det. Men, nok en gang gikk det ikke helt etter planen.
Pen fisk i sitt rette element
Bladene på trærne hadde for lengst skiftet til høstfarge. Det lukter en herlig blanding av jord og vått gress. Det er på denne tiden av året til og med større sjøørret våger seg opp i små bekker for å gyte. Det var nettopp det jeg skulle forsøke å ta bilde av denne helga.
500 gram blank slips
Når jeg kom til favorittbukta idag møttes jeg av to seler. De lå nær land og rett og slett parret seg. Utrolig morsomt å se. Jeg prøvde meg på å få noen bra bilder men så fort de såg meg så svømmet de lenger ut og fotografering ble for vanskelig. Jeg lå på svaberget i over en time og ventet på at de skulle komme nermere, men de holdt seg på godt nok avstand for å få være alene. Fiskedagen skulle fortsette på en uvanlig måte.
En gang en Albatross
På mange fluefiskeforum snakker man om det å slenge søppel eller ikke i naturen. Hvor går grensen?! Noen syns det er ok å slenge en sneip, posesnuser – meden andre legger kvar halve kjøkkene etter å ha vært på tur. Dyr spiser av hva naturen gir. Noen dyr er mer sofistikerte enn andre.
Nysgjerrig men stolt
Som vanlig spaner jeg etter vak når jeg kommer til vannet. Høye forventninger om at dette er dagen! Igår kom jeg til sjøen, satt meg på huk ved vannkanten og spanet. Opp ur vannet dykker noe som jeg først ikke skjønner hva det er. Litt for stort, litt for “statisk” for å være en sjøfugl eller noe annet jeg forventet meg. Det er en sel!
C & R
Fluestangen ble prioritert bort sist jeg var ute til fordel for fotografering av torsk på nært hold. Denne gangen var jeg sugen etter fast fisk. Utstyret var med og nye cdc-reker var bundet. Både rosa og oliven. Denne gangen skulle jeg fiske og bildene skulle ikke få førsteprioritet denne gangen.
I utgangspunktet skulle jeg bare ta meg en liten kveldstur for å ta noen høstbilder. Om fluestanga skulle bli med ble grundig vurdert, men sola var i ferd med å gå ned og til en forandring ble stanga hjemme. En vurdering som selvfølgelig fikk sine konsekvenser.
Tok en kjapp tur idag og det resulterte i en liten sølvblank minisjøørret på 400 gram. En grønn Runars Deveiver ble for mye for denne lille slipsen. Den ble satt ut like raskt som han ble tatt opp. Det var en del aktivitet i vannet med både jaktende fisk og sjøørret som fartet rett opp i luften. Digg dag med bra vær.
Bildet er tatt med mobil så kvaliteten er ikke den beste.
